Burde kanskje fysio-utdanningen bli masterutdanning med retningsvalg?
Hei interessant spørsmål som jeg har stilt meg selv mange ganger. Har til tider vært usikker på nytteverdien i dette. Ser i dag etter spesialiseringen innenfor manuellterapi at jeg har hatt mye nytte av jobber erfaringen og refleksjonen jeg har hatt i jobb etter endt BSc (Bachelor of Science). Tror at av og til kan man kommer ut som en bedre kliniker da man har jobbet litt i feltet og fått smaken på hvilke rettningsvalg man vil ta innen for et vidt fagfelt før man spesialiserer seg. Hvis man går direkte inn på en master grad med retningsvalg mister man litt av tiden til refleksjon. Tror også, at det for mange er det vanskelig å bestemme seg under studiet, for hvilke felt man vil jobbe i.
På den andre siden tror jeg at en master grad kunne ha løftet fysioterapi faget rent akademisk. Flere vil nok ha vurdert å gå direkte inn i en phd. Igjen mister man litt av det kliniske i forskningen.
Jeg har vel egentlig kommet fram til at jeg ønsker at fysioterapi utdanningen blir en master utdanning. Men da tror jeg at spesialiseringen måtte være av en mer ikke akademisk karakter, slik som legene eller psykologene har det (jobbe under veiledning). Selfølgelig skal man bruke forskning og alt det. Det jeg mener er at alle kan ikke ta en phd. Må si at jeg er enda er litt usikker på nytteverdien og ser fram til andres svar og meninger. Ja ja jeg fikk vel fram noen av tankene jeg hadde rundt dette spørsmålet.